Århundrer med møter og rekreasjon

Den eneste bygningen som står igjen av det tidligere klosteret, er huset der Restaurant Munkklostret holder til i dag. Under klosterperioden fra 1384 og fremover var huset bare én etasje høyt. På midten av 1600-tallet fikk bygningen en ny anvendelse da Vadstena Krigsmanshus ble etablert.

Krigerhuset var et slags aldershjem for hjemvendte sårede soldater. I 1760-årene ble huset ombygd med en andre etasje - det vi kaller 1700-tallsetasjen (10), ifølge tegninger av overinspektør C. J. Cronstedt. Huset fikk da det eksteriøret vi ser i dag, med en mellomliggende blind etasje mot inngangssiden. Klosterbygningen ble i hovedsak brukt til Krigshusets personale. De innsatte i krigsmannshuset, gratialistene, bodde i vestfløyen av nonneklosteret (dagens hotellbygning). I dag er det konferanserom og en salong med bar i 1700-tallsetasjen.

Afzeliussalongen ble oppkalt etter en av de største giverne, fru Märta Afzelius. Den vestre grå fløyen av praktbygningen som Birger Jarl fikk oppført på midten av 1200-tallet, er i dag hotell. Huset hadde en viktig funksjon i nonneklosteret som ble etablert i 1384. Etter at klosteret ble nedlagt i 1595, har det blitt brukt til ulike formål: som krigshus, tukthus og som en del av Vadstena Hospital.

Takket være en rekke donasjoner ble huset på 1960-tallet omgjort til gjestehus for Birgittastiftelsen. Salongen fikk navnet for å hedre en av de største giverne, fru Märta Afzelius. I klostertiden var salongen, som i dag er kjent som Afzelius-salongen, en del av klosterets vinterspisesal. Vinterspisesalen kunne varmes opp med et varmluftsanlegg som er bevart under inngangsalteret. Vadstena Klosterhotel bruker i dag salongen som lounge for hotellets gjester.

Når du går ut av glassdøren i hovedbygningen, kommer du inn i den gresskledde gårdsplassen som er oppkalt etter den hellige Birgitta. Her hadde de plantet de vakreste blomster, de mest velduftende urter og noen skyggefulle trær som skulle tiltrekke seg fugler og sommerfugler. Hensikten med hagen var at nonnene skulle tilbringe tid i dette fortryllende miljøet og tenke: Hvis det er så vakkert her på jorden, hvor vakkert må det ikke være i himmelen?

Fra gårdsplassen kan du også se det store murhuset, som ikke ser særlig bemerkelsesverdig ut, men som faktisk er bemerkelsesverdig. Dette er Sveriges eldste ikke-religiøse bygning, opprinnelig et kongelig slott! Her finner du kongesalen og nonnenes kapitelsal.

Klosterkaféen ligger i et lite hus ved bredden av innsjøen Vättern, også kalt Hjertstedtska villan. Huset ble bygget på 1700-tallet som prestebolig for Vadstena Krigsmanshus, det vil si soldathjemmet som ble bygget på midten av 1600-tallet i det tidligere klosterområdet.

Krigerhuset ble nedlagt i 1783, og i 1795 ble det åpnet et helsesenter for veneriske sykdommer i det tidligere klosteret. Villaen ble deretter brukt som legebolig og er oppkalt etter Ludwig Magnus Hjertstedt, som var stadslege i Vadstena fra 1840 til 1849 og overlege ved helsesenteret og Vadstena sykehus fra 1846 til 1868. Vadstena Klosterhotel driver Vadstena Klostercafé i bygningen og i hagen rundt.

Klosterstuen er et av de opprinnelige rommene fra nonneklosterets første tid på slutten av 1300-tallet. På den tiden ble salen brukt som møterom og sommerspisesal. Denne spisesalen var ikke koblet til varmluftsystemet som varmet opp vinterspisesalen i den nordlige delen av bygningen.

I den andre vindusnischen mot vest i klosterstuen kan man se avtrykk i teglsteinene fra både dyr og mennesker. Avtrykkene ble laget i leiren før den tørket under brenningen. Den som en gang bygde muren, kan ikke ha unngått å innse feilen, men valgte likevel å sette inn steinene på et godt synlig sted. Med litt fantasi kan vi høre mureren le av glede over vår undring over avtrykkene. I dag brukes konferansesenteret som konferansesal, men også som festlokale.

Klostergangen var den overbygde gangveien som gikk rundt klosterets indre gårdsplass, den såkalte gressgården. Gangen kunne brukes som et bindeledd mellom de ulike bygningene rundt gårdsplassen. Overgangen var utstyrt med arkader som var åpne mot gårdsplassen. Det finnes teorier om at passasjen var helt tildekket mot den sørlige delen av bygningen, og at den var av tre mot det tidligere kongelige palasset, Bjälboet.

Korridoren i hotellbygningen som vender ut mot gårdsplassen, er den eneste delen av den opprinnelige, lukkede klostergården fra 1300-tallet som fortsatt er noenlunde bevart. Denne delen av klostergangen ble bygget inn i huset da bygningen ble utvidet i 1646, da vestfløyen ble omgjort til et krigsherrehus for pensjonerte krigsinvalider.

I dag kalles bygningen gjerne Folkets slott, og Birger Jarl lot den bygge til sin sønn Valdemar da han ble valgt til konge i 1250. Den gang var bygningen mye større enn i dag, bygget i teglstein, som var det fineste materialet man kunne tenke seg. Forestill deg nå at taket begynte omtrent der takryggen er i dag, at det var en loftskorridor i hele slottets lengde i andre etasje, og at det var en stor riddersal og en kirke i andre etasje. Hele underetasjen var kongens og dronningens private gemakker. Den nyvalgte kong Valdemar og hans 17 år gamle dronning Sophie var de første som bodde her. Når de ikke fikk lov til å regjere, slik faren Birger Jarl gjorde i 16 år, brukte de tiden på å forvandle området til Nord-Europas største underholdningssenter med ball, fester og ridderturneringer.

Valdemar ble styrtet i 1275 av sin bror Magnus Ladulås. Hans barnebarn, kong Magnus Eriksson, var samtidig med Birgitta av Ulfåsa. Under kong Magnus' regjeringstid fungerte kongesalen som audienssal for mottakelser og domsavsigelser. I løpet av klostertiden ble bygningen ombygd flere ganger, og den tidligere audienssalen ble brukt som arbeidsrom, muligens også som spisesal. Birgitta ønsket at Magnus skulle donere palasset til det klosteret for munker og nonner som hun ville bygge. I 1346 skjenket han slottet til Birgittas fremtidige klosterorden.

Vadstena Klosterhotel bruker salen som selskapslokale og frokostsal.

I den sørlige fløyen av klosteret ligger munkenes kapitelsal, som ble brukt av munkene som møte- og bønnerom. Salen er den best bevarte delen av klosterbygningen fra 1384 i sin opprinnelige tilstand.

Kapitelsalen var det stedet i klosteret der man hver dag lyttet til et avsnitt (capitulum) av klosterregelen. Alle i klosteret hadde en fast plass. Det var her man mintes de avdøde og ba for deres sjeler. Det var her klosterets anliggender ble avgjort, brev ble utstedt og brudd på regelen ble påtalt. Her gikk de til skriftemål for å bekjenne sine synder og mangler i streng taushet og få tilgivelse. Etter kirken er kapitelsalen vanligvis det mest rikt utsmykkede rommet i et kloster. Vi bruker salen som spisesal til fester, bryllup og vielser.

Korridoren, hvor noen av munkenes soveceller var plassert. Klosteret som ble bygget i Vadstena etter Birgittas anvisninger, var et såkalt dobbeltkloster for både munker og nonner. Det som i dag er igjen av klosteret, er bygningen der Restaurant Munkklostret holder til. I klosterperioden fra slutten av 1300-tallet og fremover var bygningen bare én etasje høy. Nesten hele bygningen fungerte som munkenes sovesal, med soveceller i to rekker, adskilt av en korridor i midten.

Rommene på hver side av korridoren der munkenes soveceller en gang lå, er de som i dag inneholder toaletter, garderobe og lagerrom, samt trappen til 2. etasje som ble lagt til på 1760-tallet.

Munkenes sovesal lå der Restaurant Munkklostret ligger i dag, og inneholdt seks soveceller. Klosteret som ble bygget i Vadstena etter Birgittas anvisning, var et såkalt dobbeltkloster, dvs. for både munker og nonner. Den eneste bygningen som står igjen av det tidligere klosteret, er huset der Restaurant Munkklostret holder til i dag.

I klosterperioden fra slutten av 1300-tallet og fremover var bygningen bare én etasje høy. Nesten hele bygningen fungerte som munkenes sovesal, med soveceller i to rekker, adskilt av en korridor i midten. Det var to celler under hvert krysshvelv, noe som betyr at det må ha vært seks soveceller i det området som i dag er restaurantens spisesal. Den venstre fløyen, som inneholdt munkenes kjøkken, ble revet på 1760-tallet og erstattet av en ny fløy med kjøkken. I dag er det et moderne kjøkken i samme fløy, tilpasset dagens høye krav til lagring og matlaging.

Kapitelsalen er et stort rom eller hus i et klosterkompleks der den styrende forsamlingen (kapittelet) møtes. Når det gjelder kunstproduksjonen, var den svært omfattende i Vadstena kloster. Det ble laget broderier og bokmalerier, men det er først og fremst veggmaleriene som er relevante.

I klosterkirken fantes det sannsynligvis ikke veggmalerier som i nonnenes kapitelsal, der man kan se fragmenter av de opprinnelige freskomaleriene. Scener fra Jesu barndom, himmelfarten, Marias kroning og den såkalte nådestolen, bildet av Gud som gir verden sin sønn i gave.

Den såkalte "Vadstenamesteren" malte tidligst i 1385 veggmaleriene i kapitelsalen, som skildrer hendelser i Jesu og Marias liv. Maleriene kjennetegnes av den vakre stilen der kroppsformene er avrundede og utsmykkede. I dag brukes kapitelsalen hovedsakelig til bryllup.

Urtehagen kan dateres tilbake til den hellige Birgittas tid. På Vadstena kloster var hagekulturen høyt verdsatt. Middelalderens urtebøker og andre skrifter fra klosteret er rike kilder. Birgitta selv ga de første opplysningene om en hage ved det kommende klosteret, og Johan Päterson - Sveriges første kjente gartner - var Birgittas væpner i Roma. Han var gartner av yrke, men han begynte også å bygge klosteret i 1369 (det finnes en minnestatue i Urtehagen). Han introduserte mange nye planter til landet vårt, og mange planterelikvier er bevart fra klostertiden, som for eksempel klosterliljen (Leucojum vernum), som er den mest kjente og urtehagens symbol.

Plantene i Urtehagen stammer helt tilbake fra den hellige Birgittas tid. Her finnes urter, medisinplanter, giftige planter, historiske roser og prydbusker. I tilknytning til Urtehagen med krydder- og medisinplanter finnes også et staudebed, Lysthagen, der det vokser gamle husmanns- og bestemorsplanter. Det finnes også et Rosarium med historiske buskroser, Skogsbryn og Surhåla med blomstrende ville busker og stauder.

I munkehagen, ved siden av urtehagen, blomstrer de unike og vakre klosterliljene om våren, og det finnes også rundt 100 frukttrær i varierende alder.

Ved bryllup er det hyggelig å samles i Urtehagen og suge inn duftene og nyte et glass champagne med snacks sammen med gjestene. Restaurant Munkklostrets har også et kjøkken- og krydderhjørne i Urtehagen som kokkene bruker i matlagingen.

Ruinparken ble anlagt etter at en arkeologisk utgravning i 1920-årene avdekket klostermurene fra middelalderen. Murene er restene etter klosterets oratorium, bryggeri og bakeri. Bryggerhuset ble revet så sent som på begynnelsen av 1800-tallet.

Klosteret ble grunnlagt av den hellige Birgitta på slutten av 1300-tallet, og var innredet for både munker og nonner. De bodde helt atskilt, men i Speech House kunne de kommunisere med hverandre gjennom tette tregitter. Der var det også en spinntønne og en trekkboks, og gjennom disse kunne de utveksle ting med hverandre, alt uten visuell og fysisk kontakt. Spinnfatet og trekassen er nå gjenskapt slik at besøkende kan se hvordan byttehandelen foregikk. De ulike rommene til munkene og nonnene i klosteret er markert med singel og grus i ulike farger.

Klostrets bryggeri produserte nesten 90 000 liter øl i året til munkene og nonnene.

Under første etasje i den sørlige delen av klosteret ligger vinkjelleren. De tykke hvelvene har båret klosterbygningen siden slutten av 1300-tallet. Siden munkene brygget sitt eget øl, trengte de et stort og kjølig rom for lagring. Også andre produkter, som ost og vin, ble lagret i kjelleren. Restaurant Munkklostret har bygget opp en velfylt vinkjeller under de gamle hvelvene, med et utvalg som er blant de beste i Sverige.